Ida Marie og NG-gruppen på Elverum VGS 2013:
- Det begynte med Gruppeleder-dagen i Ny Generasjon som jeg og Tonje dro på. Etter en dag med masse motiverende snakk, fellesskap, inspirerende historier, lovsang og hele pakka var vi helt gira på at i år skal vi få til disse Ny Generasjon-greiene bedre enn noen gang! Og det var i dette entusiastiske øyeblikket tilbudet om å kjøpe bibler ble aktuelt. Vi fikk en liten bønnestund først, slik at vi kunne få høre med han som faktisk skulle få alt til å skje om han var enig, så jeg og Tonje satt i hver vår lille samtale med Gud da lovsangen tok slutt. Vi var enige; Vi skulle bestille 700 Bibler til Elvis(skolen vår)!
Altså, 700 er jo mye, men siden vi var så enige etter bønnen måtte vel det være Gud? Ja, vi var sikre på at han ville det. Uten å høre med resten av vår NG-gruppe og uten å tenke over hvor pengene skulle komme fra sendte vi inn en bestilling og var herved i gjeld på 12 000 kr. Null problem: God provides!!
Dette viste seg jo i ettertid å kanskje ikke ha vært det beste vi kunne ha gjort. Resten av gruppa var, helt ærlig, egentlig veldig lite interessert i å dele ut bibler som bare blir kastet likevel og hadde mer enn nok med pengeinnsamlinger til russebiler, klasseturer og en evighet lang med andre travle ting når det kom til regninga. Og regninga ja, hvordan i all verden skulle to stykker få tak i 12 000 kr? I tillegg tenkte vi ikke over at Elvis er Elvis. På skolen vår er det mest utstøtte og sosialt hemmende du kan være kristen, utlending eller bygding. Som om bibler ville bli tatt godt imot der, de kom til å bli kastet! Vi kunne like gjerne kaste 12 000 i søppelet. Tid var et annet problem, både jeg og Tonje er utrolig travle og det gjelder de andre jentene også. Julen kom og julen gikk og vi fikk ikke gjort noenting.
På dette tidspunktet så alt egentlig ganske mørkt ut. Jeg hadde gitt opp håpet jeg hadde om at Gud skulle betale for biblene og stresset veldig med penger, jeg hadde gitt opp at Elverum noen gang vil forandre seg og jeg hadde gitt opp at vi skulle forandre liv. Jeg begynte tilogmed å lure på om Gud egentlig hadde bedt oss om å kjøpe 700 bibler eller om vi bare syntes det hørtes bra ut og handlet på ungdommelig overmot. Jeg gruet meg egentlig mest til å signere papirene på min egen sosiale død i en ydmykende seanse og gå ned som en martyr, idèt Valentinsdagen kom.
Valentinesdagen! For en perfekt anledning! Plutselig kom inspirasjonen tilbake. Gud kom med masse ideer! Jeg har hørt at bibelen er et kjærlighetsbrev fra Gud til mennesket og jeg syntes det var så vakkert, så vi bygde konseptet vårt på det. Vi pakket inn biblene som konvolutter og skrev "Love letter from God," "For my beloved," "Jeg elsker deg, xoxo Gud" og liknende på alle sammen.
Vi tenkte at en hel dag med forberedelser er nok. Så vi begynte på skolen med å skrive ut og klippe ut de små bildene vi skulle putte inni biblene for å vise litt ekstra kjærlighet og gjøre det litt lettere å starte et sted. Vi lagde en oversikt over noen søte vers med sidenummer og fant kjærlighets-relaterte Tumblr bilder. Jeg kan si deg en ting; En "hel" dag var ikke nok... Bare å klippe ut så mye tok flere timer! Vi tenkte jo at å skrive ut et bilde å kaste inn i bibelen bare tar to minutter. Der tok vi feil. Heldigvis kom to søte jenter fra gruppa vår til unnsetning og satt med meg i flere timer hjemme og hjalp til, de var utrolige! Creds til mamma også som var oppe til fire sånn at vi fikk pakket inn 360 av biblene.
Dette var igrunn et dårlig utgangspunkt for morgenen etter. Ikke bare hadde vi en svær regning vi stresset over å betale, ikke bare gruet vi oss allerede til martyrdøden på dette hedenske stedet fra før. (To gutter som gjorde det samme på skolen vår for noen år siden fikk bibler kastet etter seg.) Neida, fordi jeg satt oppe til fire om morgenen, forsov meg, rotet bort lommeboka mi, kom 20 min for sent til kjøretimen og måtte bære alle biblene fra huset og inn i bilen selv var jeg nok ikke den blideste på Elvis den dagen. For å være helt ærlig så var jeg morgengretten til tusen.
Men vi hadde gjort noe veldig lurt. Vi hadde bedt mange folk for å be for oss. Vi sendte inn bønneemner til TV visjon Norge. Alle de kristne jeg kjenner som vi kom på sendte jeg melding til og vi hadde forbedere i Hamar, Eidsvoll, Elverum, Oslo, Australia, Kina og USA ++ og det merket vi!
Når jeg og Tonje gikk forsiktig bort til de andre på årstrinnet vårt og delte ut kjærlighetsbrev og fox, etter å ha kranglet om hvem som skulle gå først (ingen av oss meldte oss frivillige akkuratt) ble de faktisk blide og tok imot. Vi fikk ikke stygge blikk og kommentarer. Kanskje noen rare blikk, og jeg lyver hvis jeg sier at alle ble glade, men all over ble de godt mottatt! Selvfølgelig var det noen "Åja, bibel..." å høre og vi fant et par i søppelet og en opprevet. Det var også en del som hadde gått ifra bibelen sin. Men ingen kastet biblene på oss igjen! Og det var noen som tilogmed spurte om de kunne få en, som hadde gått glipp av utdelingen i kantina. Noen begynte å lese så snart de fikk den og andre har undersøkt den nærmere i etterkant. Jeg har fått meldinger om jeg har flere bibler av skuffede elever som ikke enda har fått og tilbakemeldingene som ble gitt til oss personlig var kun positive, mange mente at vi gjorde noe snilt og nyttig. Jeg skjønte helt ærlig ingen ting når jeg fikk se og høre folk jeg trodde var ganske mye imot "snikevangeliseringen" vår på skolen ta så godt imot det. Bønn funker!!! Så vi priser Gud for hvordan det gikk den dagen og ber om at det som ble plantet bare skal gro og gro(du må gjerne be for byen vår og skolen vår hvis du vil!) Hvis kun ett liv blir forandret var det så verdt det, og det virket nesten som om i hvert fall et par liv ble positivt påvirket av den dagen.
Gud er trofast. Han rører hjerter og forandrer mennesker, og han gir oss alt vi trenger. Jeg skammer meg nesten for at jeg ga opp håpet om at Gud på et mirakuløst vis skulle få regningen betalt. Det er jo bare penger! Selv om det er mye penger, er det ingenting for Gud. Og han sviktet ikke! Vi fikk lov av vår fantastiske pastor å ta inn en kollekt til biblene en søndag i Pinsekirken. Vi regnet med å få inn ca 2000 kr som iallefall er en grei start. Etter å ha fortalt historien jeg nettopp har skrevet her kunne folk gi penger og vi var evige takknemlige for all hjelp. Og når kollekten ble telt opp fikk vi resultatet; På regningen manglet vi bare 300 kr, vi fikk inn over 11000kr - SPONTANT den halvtimen på søndagen!! Gud gjorde som han lover, han ga oss alt vi trengte når vi søkte hans rike først. Vi hadde aldri trengt å uroe oss!
Gud er så utrolig god, når du sier deg villig kan han bruke oss til fantastiske ting og han sørger for at alt går bra. Han gjør det gjennom oss og for oss og han flytter fjell og gjør ting mulig.
Noen tips til andre som driver med Ny Generasjon og tenker på å dele ut bibler:
- IKKE GI OPP! Ingenting er umulig med Gud, og om du kan forandre ett hjerte er det mer enn verdt det.
- Ikke pakk inn og gjør klar biblene dagen før. Sørg for å ha god tid og være mange!
- Be masse og få andre til å be, man merker forskjellen!
Ida Marie i 2016 om aksjonen:
- Jeg har fått en trosstyrkende opplevelse å se tilbake på. Jeg har iallefall fått bekreftet at Gud er virkelig en trofast Gud som forsørger for oss når vi tør å gå "ut av båten". Ny Generasjon er jo en kjempebra mulighet til å gjøre akkurat det og jeg tror vi bare aldri må undervurdere det som bor i oss og hva vi faktisk kan utrette - selv om man bare er to personer som vi var. Jeg ser tilbake og tror vi gjorde en stor forskjell på skolen vår og jeg er veldig glad for at jeg brukte muligheten mens jeg hadde den, selv om det var skummelt i blant. Å gå på VGS er en kjempebra mulighet til å være sammen med mange ikke-kristne over tid og å kunne gjøre en virkelig forskjell i hverdagen til folk.